Island 2015 – dag 1
I en rekke blogginnlegg vil jeg skrive om fototuren jeg hadde på Island, 16. – 30. juli 2015, og legge ut noen av bildene. Nederst i hvert innlegg vil jeg lenke videre til neste del av turen. Du kan velge å hoppe frem og tilbake ved å klikke i menyen på høyre side.
Fototur til Island – dag 1
Sagaøya, det vulkanske, mektige og ville stedet. Landet i Atlanterhavet med de høye, snødekte fjellene og de talløse fossefall. Der de fremdeles snakker språket til vikingene, har minst to jobber hver, SUV i bakgården og tar utendørs bad hele året. Der lys- og værforhold fra alle årstidene kan oppleves hver dag, og hvor varmen fra bakken kan koke vannet. Det er Island, landet jeg har blitt forelsket i.
Tredje turen til Island skulle bli 14 dager med uforglemmelige minner, fantastiske opplevelser og nesten 10 000 bilder på minnebrikkene. Etter at jeg kom hjem har jeg begynt å sortere, lagt de litt på vent, og begynt på nytt. Omsider har jeg kommet så pass langt at jeg kan begynne å presentere noen av bildene vi tok denne sommeren på Island.
Vi leide bil og la ut på en 10 dager rundreise på øya, deretter hadde vi 3 dager i hovedstaden Reykjavik. På slutten la vi inn en flytur til Vestmannaeyjar for å se den lille vulkanske øya Heimaey. På kartet over har jeg tegnet inn kjøreruta (3 400 km), som gikk fra Keflavik og deretter (med noen avstikkere) holdt vi til venstre til vi var rundt øya.
Flyturen fra Gardermoen til Keflavik tar litt under 3 timer. Island har ikke sommertid, og siden det normalt er 1 tidssone mellom Norge og Island, ble det nå 2. I følge klokka landet vi derfor knappe 40 minutter etter at vi hadde tatt av fra Gardermoen. Dessverre gikk det ikke like “raskt” å hente ut leiebilen, men etter vel 2 timer var vi i gang med vår rundreise på Island. Læringspunkt: Husk alltid å ringe bilutleiefirmaet dagen før og varsle hvilket fly du kommer med. Det kan spare deg for rådvill leting på en kaotisk flyplass etter noen som kanskje vet hvor bilen er.
Vi hadde i utgangspunktet bestilt en Toyota Rav, men bilen vi fikk var en firehjulsdreven Mazda CX5 automat. Det var en snerten bil med god plass til baggasje og en fantastisk trinnløs girkasse. Med tanke på de islandske veiene var dette bilbyttet en god “deal”, for der Rav kan være litt hard i fjæringene, var CX5 myk og behagelig.
Vi valgte å spare litt på reisebudsjettet, og droppet den frivillige “askeforsikringen” bilutleieren prøvde å selge. Askeforsikringen kan være en god forsikring å ha ved vulkanutbrudd, da glasset i de ørsmå askepartiklene riper opp lakken. I verste fall kan det ende med at utleieren krever bilen lakkert på nytt, noe som er svært dyrt. Vi hadde imidlertid ikke noe tro på at vi skulle få oppleve vulkanutbrudd. Vi droppet også GPS da det stort sett er en bilvei som går rundt øya, noe vi mente vi kunne finne frem til selv. Det skulle vise seg var riktige beslutninger.
Keflavik – Gyldne sirkel – Borgarnes
Reiseruten for første dag. I følge kartet skulle det gå en snarvei fra F338 og ned til Borgarnes. Det viste seg å være en fjellvei uten broer, og vi måtte snu og kjøre den lange veien ned til Kollafjördur. Effektiv kjøretid var estimert til nesten 5 timer, men med stopp tok turen over 9 timer – noe som skulle vise seg å bli en av de korteste turene på rundreisen.
Den internasjonale flyplassen Keflavik er den største flyplassen på Island, men langt fra den eneste. Det er et godt utbygget flyrutetilbud på Island, og man kan velge å dra videre med korresponderende fly både nordover til Akureyri, østover til Egilsstaðir eller vestover til Ísafjörður. Flere av øyene rundt Island har også egne flyplasser, som Grímsey og Heimaey (Vestmannaeyjar). Men den beste måten å se Island på er å kjøre bil. Og det var det vi skulle gjøre – i opptil 12 timer i døgnet i 10 hele dager. Vår tur startet med turistruta til den gyldne sirkel, det vil si til Þingvellir nasjonalpark, Haukadalur geotermiske område (Geysir) og Gullfoss. Her snudde vi og kjørte nesten tilbake til Reykjavik før vi tok mot nordvest på riksvei 1 til Borgarnes, der vi hadde planlagt første overnatting.
Her er jeg i gang med å ta et bilde av en liten varde. I bakgrunnen sees Þingvallavatn (største naturlige innsjø på Island). Det var åpenbart noe turistene syntes var morsomt, for det virket som alle som stoppet skulle lage sin egen lille varde. Kanskje var alle de halvstore steinene på platået for fristende til å la ligge urørt. Uansett – et klart fotomotiv! (Leica d-lux 6, ISO 80, f/2,8, 1/1250)
…og slik ble mitt bilde. Formen på varden var morsom. At den i det hele tatt sto oppreist i vinden var et mysterium for dette vaklevorne byggverket. Det gjaldt også for flere av de andre “kunstverkene” på sletta. (Canon 5D Mark III, 85 mm fastobjektiv, ISO 100, F/5.0, 1/400)
Þingvellir nasjonalpark. (Canon 5D Mark III, 85 mm fastobjektiv, ISO 100, F/5.0, 1/200)
Þingvellir ble erklært som nasjonalpark så tidlig som i 1928, og står på UNESCO sin verdensarvliste. På dette stedet holdt vikingene sine landsting, hvor tvister og annen ufred ble ordnet opp i så tidlig som 930. Her kunne alle frie menn med jord delta. I dette området er det også hyppige jordskjelv, da stedet ligger over to kontinentalplater (den eurasiske plate, og den nordamerikanske plate) som langsomt driver fra hverandre med om lag 2 cm i året. Forkastningslinjene i området er svært tydelige, slik som kløften på bildet over. De skiftende lysforholdene var spennende, og gjorde at motivene ble forskjellige lyssatt fra minutt til minutt.
Her er jeg fotografert med et fint baklys. Jeg ligger på toppen av kløften og fotografer Öxarárfoss. (Canon 5D Mark III, 24-70 mm m/brennvidde 70 mm. ISO 100, F/6.3, 1/160)
Öxarárfoss. (Canon 5D Mark III, 24-70 mm m/brennvidde 24 mm. ISO 100, F/4.5, 1/125)
Þingvellir sett fra sletten nedenfor forkastningslinjen. Man kan tydelig se den horisontale revnen i fjellet. (Canon 5D Mark III, 85 mm fastobjektiv. ISO 100, F/3.2, 1/400)
Man bør sette av god tid når man er Þingvellir, for det er et stort område med mange spennende fotomotiv. Vi brukte vel nærmere 2 timer her, men kunne godt ha brukt det dobbelte. Siden vi hadde lagt opp et stramt program måtte vi skynde oss videre.
Geysiren Strokkur har utbrudd. (Canon 5D Mark III, 24-70 mm/brennvidde 70 mm. ISO 100, F/7.1, 1/200)
Strokkur ligger i det geotermiske området i Haukadalur om lag 50 minutters kjøring fra Þingvellir. Når man kommer til området, er det som å kjøre inn i damp av råtne egg. Svovellukten ligger tungt over området, og de mange varme kildene ryker og freser, mens man går opp til hovedattraksjonen, Strokkur. Strokkur har relativt ofte utbrudd, med pauser på 6-8 minutter mellom hvert utbrudd. Søylen kan bli alt fra rundt 10 meter og helt opp mot 40 meter. Med litt tålmodighet kan man fotografere fra flere vinkler, men skal man ha området uten turister må man enten komme veldig tidlig, eller veldig sent. Like i nærheten ligger den mer berømte Geysir, som er verdens eldste geysir (omtales allerede i 1294) og har gitt navn til fenomenet. Den har ikke hatt utbrudd på lenge, men er fremdeles aktiv. Man antar den kan få utbrudd etter neste jordskjelv.
Det er utrolig spennende å være i dette området. Ikke minst fordi geysirer er et svært sjeldent naturfenomen. Av de få geysirene som finnes på kloden er nettopp Strokkur den geysiren med oftest og mest regelmessige utbrudd.
Været hadde lettet litt, og vi hadde både sol og litt blå himmel da vi var her. Det ble en fantastisk flott dag på Island.
Strokkur. Legg merke til vannet som kastes opp og rundt selve dampsøylen. Det inneholder flere mineraler som gir den brune og rødbrune fargen på fjellet. (Leica d-lux 6, ISO 80, f/3,5, 1/1600)
Heiturpottir – en liten, men veldig varm kilde. (Canon 5D Mark III, 85 mm. ISO 200, F/2.8, 1/2000)
Gullfoss. (Canon 5D Mark III, 24-70 mm/brennvidde 33 mm. ISO 100, F/7.1, 1/200)
Gullfoss er en av de vakreste fossene på Island. Elven heter Hvítá og består av smeltevann fra isbreen Langjökull, derav den litt lysegrønne fargen på vannet. Gullfoss er egentlig to fall på tilsammen 32 meter, og danner et dypt elvejuv etter fossefallet. Den vakre regnbuen på bildet er nokså vanlig syn ved denne fossen, fordi den kaster opp store mengder vanndamp i luften. Det kan være lurt å ikke gå for nærme med fotoutstyr, som ikke tåler mye vann med all den innebygde elektronikken.
Gullfoss og eleven Hvítá. (Canon 5D Mark III, 85 mm. ISO 100, F/11, 1/125)
F338. Veien stopper og kommer tilsyne på den andre bredden av denne lille elven. (Canon 5D Mark III, 24-70 mm/brennvidde 42 mm. ISO 100, F/6.3, 1/250)
Vi hadde tenkt å kjøre en snarvei ned til Borgarnes, men måtte stoppe nokså fort etter å ha svingt inn på F338. F står for fjellvei, og disse veiene er røffe grusveier uten broer. Selv om vi hadde en liten SUV, var det høyst usikkert om bilen var dimensjonert for denne utfordringen. Sjåføren gikk rundt og inspiserte bunnforholdene i elven, men etter en kort vurdering kom han frem til at det var best å snu. Bilen kunne sikkert klart det, men vi visste ikke hvor stor neste elv ville være, og da var det like greit å ta den sikre ruten med en gang.
Fremme i Borgarnes. “Room with a view”. (Canon 5D Mark III, 24-70 mm/brennvidde 24 mm. ISO 320, F/3.5, 1/500)
Vel fremme i Borgarnes fikk vi neste overraskelse. Vi fant faktisk ikke frem til overnattingsstedet! Selve byen Borgarnes består for det meste av en lang gate, med noen kryss her og der. Det skulle egentlig ikke være vanskelig å finne et hotell eller gjestegiveri. Tilslutt måtte vi slå på Google maps, som ikke bare visste hvor vi skulle, men også hentet opp hotellreservasjonen fra vår gmail-konto. Det viste seg at disse applikasjonen fra Google henter informasjon fra hverandre, og tross den litt skremmende følelsen av overvåkingssamfunnet som krøp tettere rundt oss, var det i vår situasjon veldig praktisk. Google sendte oss rett ut i en liten tettbebyggelse, og bak en sving, ved et privat hus, var vi fremme. Det viste seg at “A room with a view” ikke var et hotell, men en utleiedel i et privat hus.
Vertskapet var Trausti og Eva som tok godt i mot oss. Det var en kjempekoselig hybel, med alt av det man måtte ha behov for. Det var til og med massasjesenger på soverommet. Dagen hadde vært lang, og ble avsluttet med å sette batterier på lading, og minnebrikker tydelig merket og lagt bort. I morgen skulle det bli nok en lang etappe.
Reiseskildring fra rundreise på Island – dag 2
I 2012 hadde jeg en tilsvarende tur, men da i november. Her kan du lese reiseskildringen fra den gang.
Skal du på egen tur? Her er noen nyttige lenker:
- Þingvellir nasjonalpark
- Gullfoss
- Haukadalur m/Geysir
- Reykjavik Excursions, busstur til den gyldne sirkel
- Brosjyre – How to drive in Iceland
- Trygg kjøring på Island – nettside med mange nyttige tips
- Hvordan man ikke kryser elever på Island
- Geotermisk kraftverk i Hellisheiði
- Vulkanisme og landskap på Island
- Borgarnes – Room with a view