Island 2015 – dag 3
Fototur til Island – dag 3
Turen gikk fra Ólafsvík til Ísafjörður, en strekke på om lag 45 mil i fantastisk natur, med storslåtte fjell og utallelige fosser. Mye av reisen skulle vise seg å være på smale og svingete grusveier med bratte fjelloverganger.
Frokosten på Við Hafið Guesthouse besto av brød og noe pålegg. Ingen gourmetmat, men man blir mett, og det er det viktigste. Før vi la av gårde, kjøpte vi vindusvask på sprayflaske og en klut. Rutene ble fort tilgriset av insekter, noe som gjør seg dårlig på bilder og video. Midtsommers er det tildels mye insekter på Island, noe det yrende fuglelivet nok setter pris på.
Ferden brakte oss på den vakreste fjordturen, men det var skumle fjelloverganger med snirklete svinger på grusvei uten rekkverk og med bratte stigninger. Jeg var svett i hendene mer enn en gang. De myke demperene på Mazdaen kom virkelig til sin nytte, og med 4-hjulsdriften gikk det greit selv i de bratteste fjellpartiene. Nylig kåret reiseguiden Lonely Planet regionen Vest-Island på 2. plass for topp 10 regioner i verden som er verdt et besøk. Det sier noe om det storslåtte landskapet vi skulle kjøre i denne dagen.
I Vestfjord-distriktet ligger Látrabjarg, som er det vestligste punktet i Europa. Vi hadde ikke tid til å ta turen innom, det nærmeste vi kom var Flókalundur, som er om lag 9 mil unna. På Flókalundur hadde de drivstoffpumper, noe som var en lettelse da vi for første gang på turen begynte å lure på om vi hadde nok diesel. Dette området er nokså øde, og det er langt mellom bensinstasjonene.
Her traff vi også en hyggelig guttegjeng som var på utdrikkingslag. Utdrikkingslaget forgikk med buss, og de hadde stoppet her for å gi brudgommen i oppgave å vaske frontruter for å tjene en symbolsk sum. Ruta vår ble bare delvis ren, men det fulgte med mange gode historier. De var veldig interessert i hvorfor vi hadde kommet til Island, ikke minst hva vi gjorde så langt unna Reykjavik. Jeg ble tilbudt både øl og skjenk, og fikk ikke slippe unna uten å ha smakt på deres lokale variant av Svartedaudi, servert fra en flaske som gikk runde på runde i gjengen. Jeg vurderte at alkoholprosenten på fluidumet var høy nok til å ta livet av bakteriene, og lot det stå til. Det smakte litt søtlig med tydelig hint av lakris. Islendingene er ualminnelige glade i lakris, og tilsetter det i alle varianter av sjokolade og andre søtlige produkter. Så ikke overraskende at gjengen hadde blandet det inn i sitt brennevin. Og godt var det. De foreslo at vi skulle ta turen langs vei 62 og 63, noe de kalte den lille sirkel rundt Vesturfjordur. Her skulle det være store kolonier med puffins (lundefugl) og ellers uberørt landskap. På Island snakker alle turister om puffins. Det er nesten blitt en åpningsfrase når man møter noen: “Hi – have you seen any puffins today?” Vi ble også litt hektet på denne iveren etter denne lille fuglen med det fargerike nebbet, men vi hadde dessverre ikke tid til denne omturen, som ville ha vært minst 2 timer med effektiv kjøring. Man må jo ha noen reisemål for neste tur også, så det er satt opp på ønskelisten. Vi vinket farvel til utdrikkingslaget og la i vei på den siste etappen mot Ísafjörður. Litt mindre engstelig for de bratte fjellovergangene med den smale og svingete veien enn før stoppen.
Fróðáróss på Útnesvegur, ikke langt fra Ólafsvík. (Canon 5D Mark III, 85 mm fastobjektiv, ISO 100, F/5.6, 1/320)
Fróðáróss. (Canon 5D Mark III, 85 mm fastobjektiv, ISO 100, F/5.6, 1/200)
Kryptimian (Thymus praecox). På islandsk kalles denne Blóðberg, som henspeiler på den rødlige fargen (blóð=blod). (Canon 5D Mark III, 100-400 mm/360 mm, ISO 100, F/5.6, 1/500)
Duskmyrull (Eriophorum angustifolium). (Canon 5D Mark III, 100-400 mm/400 mm, ISO 100, F/5.6, 1/500)
Sandlupin (Lupinus nootkatensis). Flerårig staude som er importert fra Nord-Amerika. Tross at den er dekorativ og har fine farger, er det en uønsket plante på Island da den fortrenger lokalt planteliv. Ble importert fordi den kan vokse på karrige lavafelt. (Canon 5D Mark III, 24-70 mm/70 mm, ISO 100, F/5.0, 1/200)
Dynjandi/Fjallfoss. Et mektig fossefall på 99 meter. Her hadde vi en lengre stopp så jeg fikk klatret til topps langs fossefallet. Skal jo fotograferes fra alle vinkler! (Canon 5D Mark III, 24-70 mm/24 mm, ISO 100, F/11, 1/160)
Dynjandi. Her er jeg ivrig i gang med dagens fotofangst. (Leica d-lux 6, ISO 80, f/2,8, 1/2000)
Dynjandi. (Canon 5D Mark III, 24-70 mm/38 mm, ISO 100, F/7.1, 1/320)
Dynjandi. (Canon 5D Mark III, 24-70 mm/24 mm, ISO 100, F/10, 1/200)
Vei 60 mot Ísafjörður. Fantastisk natur med høye og grønnkledde fjell som stuper ned mot havet. Her og der et fossefall som et hvitt slør midt i det grønne. (Canon 5D Mark III, 85 mm fastobjektiv, ISO 100, F/5.6, 1/500)
Vei 60 mot Ísafjörður. Her poserer fotografen for fotografen. Her er det bare hav helt til man kommer til Grønland. (Leica d-lux 6, ISO 80, f/2,8, 1/600)
Vei 60 mot Ísafjörður. Kombinasjonen med grønne fjell mot det snødekte og hvite fjellet i bakgrunnen skapte fine kontraster. (Canon 5D Mark III, 85 mm fastobjektiv, ISO 100, F/5.6, 1/500)
Fjellovergang på vei 60 mot Ísafjörður. Veien var i dårlig forfatning, med lange grusstrekk, smalt og med dårlig veiskuldre. Det var mange steder en lettelse at vi ikke møtte motgående biler. (Canon 5D Mark III, 24-70 mm/70 mm, ISO 100, F/7.1, 1/400)
På siste fjellovergang mot Ísafjörður dukket det opp det eneste som manglet på turen så langt, en tunnel. Tunnelen viste seg å være Islands lengste på hele 9,113 km. I flere kilometer besto den kun av et kjørefelt. Det var derfor lagt inn en del møteplasser underveis, men like spennende hver gang vi møtte en bil; hvem må rygge? Midt i tunnelen var det plutselig et fiffig 3-veis kryss, som vi måpende passerte i vår retning mot Ísafjörður. (Canon 5D Mark III, 24-70 mm/57 mm, ISO 100, F/4.0, 1/160)
Ísafjörður. (Canon 5D Mark III, 24-70 mm/70 mm, ISO 100, F/4.0, 1/160)
Ísafjörður er en liten by mellom høye fjell helt ute ved havet. Byen er grunnlagt på det gode fisket i havet utenfor byen, og har rike fisketradisjoner. Her er det flere moderne trålere som ligger ved havnen, ved siden av store fiskemottak. Vi skulle overnatte på GentleSpace Guesthouse, som er et privathus hvor de hadde innredet 4 rom i underetasjen for utleie. Da vi ankom huset kom vertskapet ut for å hilse oss velkomne, Robert og Gurry. Det var et veldig trivelig rom med god plass og alt man måtte trenge. Vi var imidlertid sultne etter en lang dag i bilen, og ruslet ut i byen for å finne fiskerestauranten de anbefalte. Den var fullbooket. Tips: Ring og fortell vertskapet når du kommer frem, og spør samtidig om de kan bistå med å bestille plass på stedets fiskerestaurant. Vi kom tilslutt frem til et hotell som serverte mat, og fikk en flott torskemiddag. Vi var så fornøyd med middagen at vi prøvde oss på dessert, og valgte Skyr, som var en lokal variant av yoghurt. Den ble stående urørt. Det var nok litt rart for norske ganer med så sunn dessert. Island har veldig gode mattradisjoner, og ble i 2014 kåret til det sunneste i verden i den britiske TV-dokumentaren The World’s Best Diet.
Tilbake på rommet ble det så vidt litt tid for å se gjennom noen av bildene, før vi sovnet helt utmattet etter dagens mange inntrykk.
Skal du på egen tur? Her er noen nyttige lenker: