Fotoekspedisjon til elementenes øy


Elementene – luft, vann, jord og ild – fins i massevis på Island. Et utrolig eldorado for fotointeresserte.

Sammen med min mann, Tor Martin, som  fungerte som sjåfør og “reportasjefotograf”, la jeg av gårde på min andre tur til Island torsdag 15. november (2012). Det skulle bli 3 dager med fotografering av et majestetisk og mektig øyrike som jeg sent vil glemme.

 

Forberedelser

Forberedelser er viktig. Det består av langt mer enn å pakke ned klær og fotoutstyr. Skal man ha et godt resultat må de forskjellige motivene man ønsker å fotografere detaljplanlegges. Hva gjør man da når man er på et litt ukjent sted? Man går gjennom hele ruta på Google maps selvfølgelig. Her kan man plotte inn fotolocations, velge ut passende steder for overnatting (hoteller – tiden for telt er definitivt over) og prøve å ”time” lysforholdene til de forskjellige locations.

Bilde fra Islandstur - forberedelser

Her pakker jeg ned varme klær før turen. Islandstur i november er ingen spøk, så her er det viktig å ha med varme klær …

Etter hvert som planen tok form innså jeg at det ville bli travelt. Bare kjøreruten kom på vel 900 km, og med en del etapper som må kjøres i det korte dagslyset ville mitt ”vindu” med fototid bli lite. Å ta denne turen i november er derfor langt fra optimalt når det gjelder lysforhold. Imidlertid satte jeg min lit til at snø og is kunne gi mange fine vinterbilder. Det skulle det også bli.

Selve flyturen er på knappe 3 timer, en forventningens ventetid, som utmerket kan nytes med noe vin. Dersom man i tillegg går gjennom de kommende fotomotivene, tenker gjennom lysforhold man vil bli møtt med og objektiver man skal bruke, går tiden overraskende fort.

Bilde fra Islandstur - leiebil

En gråblå Honda CRV sto klar til bruk på flyplassen. Den skulle frakte oss trygt gjennom 900 km i svært skiftende vær.

 

Fotoekspedisjon til elementenes øy

Dag 1

Vi hadde bestemt oss for å kjøre ned til Den blå lagune først, siden den ligger i nærheten av Keflavik, den internasjonale flyplassen. Denne ligger på sin side om lag 40 minutter unna Reykjavik. Så selv om flyplassen er plassert helt sør-vest på Island, ligger den overraskende sentralt til. På veien ned valgte vi en liten omvei langs kysten, som blant annet førte oss forbi Hafnir, ”broen mellom to kontinenter” og Grindavik. Været var svært skiftende, med hagl, sludd og innimellom glimrende lysforhold fra en nesten klar himmel, men det blåste nokså kraftig. Vindstyrken var på omlag 10 meter i sekundet. Dette gir noen utfordringer med kamera på stativ, da vindkastene fort kan bevege litt på kameraet. Men det gir også eventyrlige forhold langs kysten, med brølende bølger som slår inn mot land. Det sier seg selv at vi brukte lang tid på å komme frem til destinasjonen. Bak hver sving var det et nytt motiv, som var minst like fint som det forrige.

Bilde fra Fotoekspedisjon til elementenes øy - mange motiv

Det spennende lyset gjorde det nesten umulig å rive seg løs, og bak hver sving dukket det opp et nytt motiv.

Hafnir er en liten landsby på et snevs hus, men plasseringen ute på en odde gjorde at bølgende fra havet brøt vakkert over moloen.

Bilde fra Island - bølger som bryter

Voldsomme bølger slår mot land ved Hafnir.

Og her hadde vi vårt første møte med de allestedsnærværende islandshestene. Dette er mer eller mindre villhester som står ute hele året i egne inngjerdinger.

 

Bilde fra Island - Islandshest

En av de mange, mange islandshestene. Denne var nysgjerrig, og ville nesten helt bort til meg.

Broen mellom to kontinenter er rett og slett en bro over en kløft. På den ene siden er den amerikanske kontinentalplaten, på den andre eurasiske. Kontinentaldriften fører til at platene fjerner seg fra hverandre med 2 cm i året, og vil om noen millioner år dele Island i to. Det er et aktivt jordskjelvområde, men stille og rolig da vi var der. I stedet fikk vi en voldsomt haglskur, som gjorde den svarte sanden i bunnen av kløften hvit. Men dette var bare et forvarsel på hva som senere skulle komme.

 

Bilde fra Island - lavadekket landskap

Goldt landskap preget av lava. Her i nærheten av broen mellom to kontinenter.

Hele veien kjørte vi i et merkelig grått lys, skiftende fra direkte sollys til halvdunkelt når skyene tårnet seg opp. Store deler av landskapet bar preg av den forrevne, størkede, svarte lavaen, som engang hadde rent ut over området. Enkelte steder kom det røyk og damp opp av bakken, og vi passerte minst to elektrisitetsverk basert på høytemperaturvann (der temperaturen er over 150 grader og vannet er under trykk) som driver dampturbiner som produserer strøm. Den geologiske aktiviteten i området var skremmende tydelig for oss som lever i trygge Norge.

Bilde fra Island - spennende lysforhold

Skiftende lysforhold gjorde det spennende å ta bilder.

Vi kom frem til Den blå lagune (Bláa lónið) omkring klokken 14. Den spennende starten på turen med fotomotiver, lysforhold og landskapet hadde gjort inntrykk på oss. Men den blå lagune gjorde ordet ”wow” fattig. Jeg har aldri sett noe liknende noe sted. Nå har jeg riktignok ikke vært i Yellowstone i Wyoming, men jeg tviler på at de har noe tilsvarende. For de som ikke vet hva den blå lagune er, dette er et naturlig utendørs spabad med svært mineralholdig vann. Det ligger i et aktivt geologisk område, om kring midt på Reykjaneshalvøya.

Bilde fra Island - Den blå lagune

Her prøver jeg å finne en liten detalj i det melkeblå vannet i den blå lagune.

Ja, det er en turistfelle. Ja, det koster skjorta å gå inn, spise eller kjøpe suvenirer. Men du verden som vi lot oss fange og forføre av stedets kraft og energi.

Lagunen består av spillvann (overskuddsvarme) fra det nærliggende kraftverket Svartsengi. Vannet kommer fra 2 000 meters dyp, og er varmet opp av den geologiske aktiviteten i området. Med visshet om at vi befant oss rett over et magmakammer, gjorde hele opplevelsen ennå mer spektakulær.

Til tross for et svinnende dagslys, kunne vi ikke dy oss, men tok tid til å være “turister” en times tid. Vi plasket rundt i vannet og lot lys, sludd, kuling og hele turens formål være glemt for en stund. En opplevelse alle bør unne seg som kommer til denne vulkanøya. Så der lå vi i ”heitarpottir”, smurte kisel i ansiktet og duppet oss i det om lag 40 grader varme, melkeblåe vannet fra jordens indre. Den svovelholdige dampen, som mest av alt kan beskrives som lukten av råtne egg, rev i nesen. Og midt ute i det blå, i et inngjerdet område, putret det fra kokende vann som kom rett fra Svartsengi.

Planen var å dra videre kl. 15. Det var i hvert fall det vi hadde satt på kjøreplanen da vi gjorde våre forberedelser hjemme i Norge. Vi kom oss av gårde 16.30. På det tidspunktet var det blitt halvmørkt, og tiden for utefotografering med dagslys var over for denne gang. Vi hadde tatt noen bilder og fått et lite videoopptak fra lagunen.

Med litt blandet følelser dro vi videre i skumringen. Vi hadde foran oss en 4-timers kjøretur. Planen var å komme frem til Hotell Klaustur, som ligger i Kirkjubæjarklaustur. På veg ut av den blå lagune hadde vi kjøpt en CD med avslappende ”spa-musikk”, og med den tunge og rolige bassen i øret kjørte vi østover i det mørklagte landskapet.

Etter to timers kjøring, kom vi plutselig til et opplyst fossefall. Selvsagt innbød dette til en stopp med behørig fotografering. I mørket, med et så stort motiv som bare delvis er opplyst, er det lang lukkertid og stativ som gjelder. For å få stjernene klare, måtte jeg helt opp i 6 sekunders lukkertid. Faren med å bruke så lang lukkertid er selvsagt å holde kameraet i ro, og bevegelser i eksempelvis stjerner kan bli forstyrrende. Her gjelder det å prøve seg frem.

Bilde fra Island - Fossefall

Fossen er fotografert med lang lukkertid.

Vi fant senere ut at dette var Seljalandsfoss, en foss vi kom til å besøke en gang til, da i dagslys.

Dette var en hyggelig overraskelse i høstmørket, og bidro til at dagens fotofangst ikke ble så værst. Vi sendte det lokale turistkontoret en hyggelig tanke mens vi nøt synet av fossen i flomlyset fra kraftige lyskastere. Et lite plaster på såret for å ha gjort en litt ”enkel” fotojobb ved den blå lagune.

Etter stoppen på Seljalandsfoss endret været seg dramatisk til det verre. Det hadde blåst friskt hele tiden, og med temperatur på rundt 0 til 2 grader var det som kom fra himmelen mest av alt sludd. Men nå hadde temperaturen falt til –3 grader, og det snødde intens. Resten av turen forgikk derfor i tett snødrev. Heldigvis hadde vi en bil med firehjulsdrift og piggdekk. Vi hadde godt veigrep, men sikten var ubehagelig dårlig, så vi sneglet oss av gårde.

Vi ankom Hotell Klaustur noen minutter over 9, to timer senere enn planlagt. Hotellet hadde på det tidspunktet stengt middagsserveringen. Om det var et anfall av medynk over disse pjuskete nordmenn, eller bare vanlig islandsk gjestfrihet vites ikke, men de åpnet restauranten igjen så vi kunne nyte en smakfull fiskesuppe og lakserett. For øvrig det eneste de hadde. Og hvorfor ikke, vi var tross alt på besøk i fiskerinasjonen Island.

 

Dag 2

Neste dag våknet vi til et totalt endret landskap. I løpet av natten hadde det snødd intens, og der det lavadekkede svarte landskapet dominerte dagen før, var det nå bare et lunt teppe av hvit snø. Dette gir selvsagt nye utfordringer for en fotograf, men også nye muligheter. Utfordringene kommer i et kraftig underlys av blått fra snøen, som forsterkes av det svake dagslyset. Dette må det kompenseres for. Og det ble noe heftig skruing på kelvingradene – hvitbalansen – som varierte fra bilde til bilde. De nye mulighetene var selvsagt et storslått landskap i hvitt, med fantastisk kontrastfylte flater mot himmelen som bakteppe.

Nå gikk turen mot Vatnajökull. Vatnajökull er Europas største isbre i volum og Vatnajökull nasjonalpark er Europas største nasjonalpark. Breen ligger sydøst på Island og dekker mer enn åtte prosent av landet. Isens tykkelse er opptil 1 000 meter, så det er nokså imponerende størrelse på breen. Vårt mål lå en times kjøring fra hotellet, i Skaftafell nasjonalpark. Etter nærmere 2 km på en grusveg inn i nasjonalparken åpenbarte det seg et stort vannfylt basseng med flytende isfjell fra den kalvede breen. Dette var et strålende fotomotiv, og en ren bonus sammenlignet med det planlagte motivet. Hensikten var å komme så nærme som mulig, men nå fikk vi i tillegg et langt mer dramatisk landskap å fotografere i. Været var strålende, med sol og nesten skyfri himmel. Riktignok blåste det omlag  6-8 meter i sekundet, og var noen kuldegrader, men det var ikke kaldt så lenge man slapp å ta av seg hanskene.

Bilde fra Island - Vatnajøkull

Dag 2 var med strålende sol og noen få kuldegrader. Her er jeg i gang med å fotografere Vatnajøkull.

Skaftafell nasjonalpark er en drøm for fotografering, men vi hadde ikke tid til å være der mer enn vel en times tid. Dette punktet på øya var også det østligste punktet vi kom på vår tur. Vi hadde kjørt litt over halvveis på øya. Det var vemodig å måtte snu vestover igjen, men der og da bestemte vi oss for at en gang skulle vi tilbake og ta hele runden rundt øya. Bare ikke nå, på en 3-dagers tur.

På veien tilbake stoppet vi ved Skógafoss. Et imponerende fossefall på 60 meter. Fossen er av mange betraktet som en av de vakreste på Island, og ble fredet i 1987. Den ligger om lag 5 km vest for Skógar og sør for vulkanen Eyjafjallajökull.

Bilde fra Island - Fossefallet Skogafoss

Jada, jeg ser feil vei, men det var fint lys over elven som rant nedenfor fossen.

Ferden gikk videre vestover, og etter nok en time ankom vi Vík. Vík er en landsby med omkring 300 innbyggere. Det mest særpregne ved Vík er den usedvanlig flotte, svarte stranden og steinsøylene ute i havet som blir kalt Reynisdrangar. Søylene består av svart basalt, og har blitt formet av havet. Sjøen rundt er voldsom og stormfull.

Noen flere bilder fra turen kan sees her

 

Bilde fra Island - Stranda ved Vik

Unik, vakker og facinerende strand ved Vik. 

Det var klippene som fanget vår interesse, der de ute i havet var godt synlige fra veien. Men det var stranden som tok pusten fra oss, da vi kom over sandynene og så den. Bek svart, innrammet av den hvite sneen på oversiden og det hvite bølgeskummet fra sjøsiden. Det amerikanske tidsskriftet Islands Magazine kåret i 1991 stranden til en av de ti vakreste strendene på kloden. Vi forstod hvorfor da vi gikk i den svarte sanden og så på bølgene som rullet inn fra havet.

Vík ligger rett nedenfor isbreen Mýrdalsjökull, som ligger over vulkanen Katla. Vulkanen er ikke bare aktiv, den er godt på overtid av forventet utbrudd. Man frykter at et utbrudd vil utløse en stor flom med smeltevann fra isbreen, som kan utslette landsbyen. Her lever man med en dødstrussel praktisk talt hengende over seg.

Bilde fra Island - Kirken ved Vik

Kirken ved Vík. Hvis Katla får utbrudd kan flomvannet utslette landsbyen, men kirken vil antagelig berge, der den står for seg selv på et høydepunkt. Og nei, dette er ikke bilreklame, men en test på offroadegenskapene da vi “måtte” ned på stranden.

Vel 40 minutter kjøring etter Vík kom vi nok engang tilbake til Seljalandsfoss, denne gang i dagslys. Stedet hadde fullstendig skiftet karakter, fra vått og høstlig til full vinter. På under et døgn var snøen knedyp, og trappen opp mot fossen var nå dekket av minst 10 cm stålis. Det skiftende klimaet på Island hadde demonstrert sine voldsomme naturkrefter. Vi kjente nesten ikke igjen området fra kvelden før, bare fossen var noenlunde uberørt av overgangen til ny årstid, der vannspruten sendte en kald dusj av underkjølt vanndamp på alt i nærheten av den.

Bilde fra Island - Voldsomt vær med snø, is og regn skaper spennende isformer på gelender

Is på gelenderet og trappa opp mot fossen. Parkvakten har prøvd å hugge til et isfritt spor på midten av trappetrinnene, men vanndamp som frøys til is på sekunder gjorde det svært glatt og nokså utfordrende å gå opp. 

Vi tok ikke sjansen på å ta med dyrt fotoutstyr i nærheten av fossen, til det var det for mye blåst og fuktighet som kunne skade kameraene. I stedet tok vi noen bilder med det som fungerte som reportasjekamera på turen. Selvfølgelig var det et Canon kamera, den lille og hendige Powershot 12.

Bilde fra Island - bak fossen

Bak fossen. Vanndamp gjør oss våte i løpet av sekunder. Kun tid til noen få “selfies”.

 

Turen videre gikk til Geysir, der vi skulle overnatte. Vi kom frem etter at det hadde blitt mørkt, noe som gjorde det litt krevende å få oversikt over området vi skulle inn i. Planen var å ta noen nattbilder med bærbart lysutstyr vi hadde med. Det var vanskelig å orientere seg der vi gikk  oppover den mørklagte stien til Strokkur, den største geysiren på Island. Siden det kokte og sydet rundt oss i utallige varme kilder, fant vi det klokest å holde oss på den smale stien på vei oppover. Med hver vår lille lommelykt hadde vi en kjegle av lys på sidene av stien som definerte den trygge veien i midten. Da vi kom frem viste det seg at det var for mye vind til at vi kunne sette opp lysutstyret, og endte opp med å bruke Canons Speedlite 600EX kamerablits. Det var dessverre alt for dårlig lys. Ideen synes god, men forholdene gjorde det umulig å gjennomføre planen. Spennende var det likevel, der vi sto i mørket omgitt av boblende og kokende geysirer.

 

Bilde fra Island - Geysiren Strokkur

Strokkur i ferd med å få en utblåsing. Siden det var umulig å se geysiren i mørket, markerte vi den med noen glowsticks som vi kastet ut (festet med fiskesnøre så vi kunne rydde opp etter bruk). Du kan tydelig se den gule foran til høyre og den røde bak til høyre for geysiren.

Strokkur kan slynge kokende vann og damp i en søyle på opptil 20 meter i luften, men vanligvis ligger dampsøylen på rundt 10 meter. Det er 6-8 minutter mellom hver utblåsing, så man må være tålmodig hvis man skal dekke geysiren fra flere vinkler. Mens vi tok bilder, testet ut ulike løsninger, og prøvde oss frem ble værforholdene stadig verre, der vinden tiltok i styrke til mellom 15-20 meter i sekundet. Det blåste stiv kuling og var flere kuldegrader, med andre ord en krevende fotoshoot. Vi holdt ut i vel en time før det bar tilbake på hytta for å se gjennom bildene, overføre til harddisk og gjøre minnebrikkene klare for neste dag.

 

Dag 3

Det er praktisk å overnatte på location. Etter frokost var det bare å ta med kameraet og tusle ut, og vips befant man seg midt i et fotoeldorado. Vi brukte god tid på å ta bilder, og fikk tatt de fleste før turistene fra Reykjavik kom opp. Dette er midt i den gylne sirkel, turistruten som alle tar, så det ble folksomt etter hvert. De kom med busser og store terrenggående kjøretøy. Imidlertid var de fleste turistene lettkledde og kunne ikke bli stående ute lenge. Det var derfor en strøm av mennesker som langsomt beveget seg forbi oss, men aldri stoppet helt opp, ikke før de kom til turistbutikkene nede ved inngangspartiet til parken. Der ble de værende til de skulle tilbake til Reykjavik, noe som ga oss fotoentusiastene gode “arbeidsforhold” inne i parken.

Bilde fra Island - boblende vann i geysirer

Kokende vann fra en av de mange “heitarpottir” på Geysir. Her kan man koke eggene 🙂

Fra Geysir gikk turen til Gullfoss, omtrent 10 km nord for Geysir. Dette var det nordligste stedet vi kom på vår lille rundreise. Gullfoss er et enormt fossefall, dannet av elva Hvítá, og har en høyde på 32 meter, fordelt på to fall. Det øverste har et fall på 11 meter og det nedenfor på 21 meter. Under fossen er juvet over 70 meter dypt. Mesteparten av snøen som falt for to dager siden hadde nå blåst bort, men fremdeles var fossen vinterlig hvit. Vi fant noen gode motiver her.

Bilde fra Island - Gullfoss

Gullfoss i vinterdrakt. Stien som kan skimtes bak meg var avstengt på grunn av stålis som dekket alt og gjorde det nesten umulig å gå. Bare nesten umulig…

Siste post på programmet var Þingvellir nasjonalpark, eller Tingvalla. Dette er en dal som ligger ved den største innsjøen på Island, Þingvallavann. Tingvellir skal være stedet der vikingene holdt sitt landsting, rundt år 930. Tinget fungerte også som en domstol.

Bilde fra Island - Þingvalla

Landet er i ferd med å dele seg i to, og beveger seg med 2 cm i året fra hverandre. Þingvalla er full av kløfter og sprekker.

Þingvalla er også kjent for å være et geologisk landskap. Det er omgitt av vulkansk lava, som står igjen fra tiden da Thingvallavann oppstod gjennom en sprekk mellom kontinentene for tusener av år siden. Det er også mange jordskjelv i området, uten at vi merket noen.

Vi tuslet rundt med den rare følelse av å være på et historisk sted. Vinterkledd, kaldt og rått så det veldig ugjestmildt ut, og man kunne ikke annet enn å være imponert over de gamle islendingene som hadde evne til å overleve i dette barske landet, helt uten våre moderne hjelpemidler og varme klær.

Bilde fra FIsland - Kirken på Þingvalla

Kirken på Þingvalla.

Ettersom lyset svant, og blåsten og kulden tok mer tak, avsluttet vi fototuren med å koste på oss en siste natt i Reykjavik. Det ble en fantastisk avslutning på restaurant Perlan.

Når jeg oppsummerer det hele i ettertid, er konklusjonen klar. Jeg har hatt en strålende tur, og selv om det gjenstår en del etterarbeid på bildene, ser det ut til at jeg fikk det utbytte jeg hadde håpet. Og om du spør meg om det var verdt det – ja selvsagt!

 

Bilde fra Island - glad fotograf på Island

Jeg er klar for en ny tur. Noen som vil bli med på workshop på Island?

 

Anbefalte lenker:

Published by

Rita

Fotograf Rita Bærum Tlf: 977 74 389
Foreldrene holder hendene rundt de små barneføttene og danner et hjerte
Prev Babyfotografering
Next Engler i sneen

4 Comments

  1. Nydelige bilder!

    Trappen du tok bilde av med is, tok jeg bilde av i sommer når gress og gule blomster tittet frem mellom trinnene 🙂 …og jeg har bilde av Geysir millisekundet før boblen sprekker og vannet spruter opp. Man kan se energien i boblen før den eksploderer.

    Og ja, lyset er fantastisk der!

    Jeg har tidligere bodd på Island og kjenner godt til mengden motiv. Jeg har vært der flere ganger de siste årene og fokusert på fotografering. Er ikke helt stødig på det enda, men jeg lærer!

    • Så bra! Har du lagt ut bildene noen steder? Kunne vært gøy å se! Ønsker meg tilbake i begynnelsen av september før det blir for mørkt og kaldt. Får begynne planleggingen snart 🙂

  2. Rita, takk for ‘reisen’! Med herlige bilder og velskreven tekst har reiseskildringen din fra fantastiske Island vært en fryd å lese. Beste hilsen fra Svanhild.

    • Tusen takk for hyggelig kommentar! Beklager litt sen respons, men jeg har vært så opptatt med alt rundt firmaet og ….ja du vet 🙂 MEN, fra nå av skal jeg være superaktiv her inne 🙂

Leave a comment