12.10.12

Opprette firma

Datoen 12.10.12 vil stå for meg som en merkedato. En fredag som skulle bli anderledes. I stedet for å sitte i sofaen og kose meg med taco, og se gullrekken rullende over TV-skjermen, satt jeg og stirret på skjemaet på Altinn. Samordnet registermelding – registrering av nye og endring av eksisterende foretak og enheter. Enkeltpersonforetak. Man vet at det er alvor når man er på disse sidene. Av og til lurer jeg på om klarspråkfolka har gravd seg ned og gitt opp. Jeg holdt nesten på å gi opp selv, men denne gang var motivasjonen større enn frustrasjonen. Jeg skulle gjennom skjemaene, og opprette mitt første fotofirma. Det ble en lang fredagskveld, men tilslutt var alle begreper avkodet og forstått, og den automatiske testen på Altinn bestått. Skjemaet var riktig fyllt ut, og firmaet ble en realitet.

Dagen etter kom den store skjelven. Hjelpe meg – hva har jeg gjort? Opprette et firma? Klarer jeg dette? Har jeg tatt meg vann over hodet? Hvor skal jeg begynne? Det manglet ikke på motforestillinger. Hva er forretningsplanen? Hvordan lager jeg et regnskap? Hva er de formelle kravene til dokumentasjon? Kontrakt? Bankkonto? Fakturering? Hjelp – jeg hadde ikke en logo klar engang!

Etableringsfasen

Det er veldig mye som skal på plass, og jeg måtte bare sette meg ned og begynne et sted. For å gjøre det ennå verre skulle jo firmaet drives parallelt med alle de praktiske utfordringene med å etablere det, og siden annosering på dette tidspunktet var uaktuelt, måtte sosiale medier til for å gjøre firmaet kjent i lokalmiljøet. I bygda vår har vi en oppslagstavle på Facebook, så det var et naturlig startsted. Jeg la derfor ut en melding om at en fotograf hadde kommet til bygda, og opprettet samtidig en side der jeg la ut noen av bildene mine. Såpass måtte jo til tenkte jeg. I løpet av minutter kom det 10-12 forespørsler om prisliste og jeg oppdaget at det var et lite hull i planen min. Gjøre kjent at det var opprettet et firma hørtes ut som en god idé, prisliste….tja, det var litt tidlig å forholde seg til. Hadde jo ikke fått organisasjonsnummer fra Altinn en gang! Jeg satte meg ned og begynte å gruble. Hvordan priser man sine tjenester? Hva er jeg verdt? Hvordan setter man en sum på sin kompetanse? Og hva synes kundene er en grei pris å betale? Jeg prøvde meg frem, og lagde pakker som jeg trodde skulle passe de fleste. Endelig ferdig etter to timer. Stolt begynte jeg å sende ut prislisten til de som hadde spurt. Men det tok ikke mer enn 5 minutter før den første begynte å spørre om hvorfor jeg ikke kunne legge ut prislisten på internett. Og andre “laika” denne straks. Internett? Da må jeg kanskje ha en nettside, for på Facebook er det vanskelig å lage noe som ser bra ut. Hmmm. Jeg følte plutselig at den berømte Pandoras eske var åpnet. Var det ikke det ene så var det noe helt annet. Og jeg hadde veldig dårlig tid. Trodde jeg. Det var jo så mange som spurte om prisliste, så det måtte jo være stor etterspørsel.

De mange praktiske oppgaver

Men, det kom ikke så mange ordrer. Faktisk ingen. Da var det bare å begynne å jobbe mer med de praktiske tingene. Først ut var å etablere et kontor. Jeg måtte jo ha et sted å jobbe! Gjesterommet står så å si ubrukt, så det var lett å okkupere. Tenkte det var greit å sette inn et nytt bord, så jeg hev ut det gamle. Da oppdaget jeg at spikermerkene skinte gjennom malingen på veggene. Ikke var det pent, og kommer kunder inn her blir de vel overrasket over den dårlige standarden. Så her var det bare å totalrenovere rommet og skaffe nye møbler. Det tok 3-4 dager. Fremdeles ingen ordrer. Men kontoret syntes jeg selv ble bra. Oppgavene sto i kø, så nå var det å lage logo, opprette nettside, ferdigstille kontrakter, etablere regnskap….

Utrolig hvor lang tid alle slike ting tar. Jeg har sikkert brukt 3 uker på alle de administrative tingene, men nå begynner et viss omriss av et firma å tegne seg. Jeg tror jeg begynner å få kontroll. Det vil si, helt til noen spør meg om noe jeg fremdeles ikke har tenkt på. Så sitter her, og venter spent med litt skrekkblandet fryd på det neste.

Heldigvis har det kommet et og annet oppdrag i det siste. Jeg prøver å ta noen bilder hver dag, og etterhvert kan det kanskje dekke utgiftene om ikke annet. Det skal ikke være lett å følge sine drømmer, men når man kommer til det punktet at man ikke kan snu er det jo bare hoppe ut i det.

Og gullrekka og taco’n på fredagskvelden? Det ble plutselig ikke så interessent lengre. Har nesten ikke sett TV siden jeg startet. Men du verden så spennende det har vært! Og 12.10.12 er datoen da livet mitt endret seg.

Masse hilsen Rita