Island 2015 – dag 10
Fototur til Island – dag 10
Dette var siste etappe på vår rundreise, og skulle bli en kort, men innholdsrik tur. Vi startet med å kjøre til det gamle bondemuseumet på Keldur, deretter til Hveragerði hvor vi tilbrakt mesteparten av dagen med besøk i den geotermiske parken, det lokale svømmebassenget og åsene rundt byen før vi langsomt bega oss i retning Reykjavík. I følge Google Maps skulle turen ta litt over 1 time, men vi var ikke fremme før ved 7-tiden på kvelden.
Det var litt rart å starte på den siste etappen inn til Reykjavík. Bilturen hadde riktignok vært litt slitsom, men nå som vi nærmet oss slutten på turen kunne jeg ønske at den hadde vart litt lengre. Vi hadde sett, lært og opplevd så mye disse dagene, og vissheten om at dette snart var slutt føltes litt vemodig.
Heldigvis skulle vi ha noen dager inne i Reykjavík. Byen er den nordligste hovedstaden i verden (av selvstendige nasjoner), og har knappe 200 000 innbyggere hvis man tar med forstedene. Byen er relativt ung, og ble erklært for hovedstad først i 1944. Her ligger også nasjonalforsamlingen, Alltinget. Vi hadde satt av 3 dager i byen, for shopping, caféliv og severdighetene.
Keldur. Rett nord for Hella, på vei 264, ligger Keldur, en gammel torvgård. Gården har vært bebodd i minst 1000 år, takket være den mineralholdige jorden som har gjort gården drivverdig. I dag er dette et museum.
Keldur med sin kirke fra 1875. Kirken er bygd på tuftene av en eldre katolsk kirke. Islendingene bygde mange små kirker, nesten hver gård hadde sin egen. Etter innføringen av kristendommen på Island var det den enkelte bonde (eller høvding) som tok på seg å bygge kirke på sin eiendom, og gudshusene ble derfor bondens egen eiendom. Ofte lot høvdingen seg prestevie slik at han også var prest, krevde tiende og andre avgifter for å utføre gudstjenesten. Samtidig var han høvding, reiste til tinget, og drev handel som andre menn. På godt norsk kalles det å få i pose og sekk.
Keldur. Bare fasaden og reisverket er i tre, resten er torv.
Keldur. Vannet strømmer ut av en kilde. På grunn av de mange lavagangene i grunnen kan vannet strømme fritt under bakken, og komme opp der det er en senkning i landskapet som her.
Hveragerði. Denne lille byen på 2 300 innbyggere ligger bare 45 km fra Reykjavík på vei 1, og er mye besøkt av turister på grunn av de varme kildene i området. På bildet over koker restauranten Kjot og Kunst maten med geotermisk varme (temperaturen kommer opp i hele 170° C), som fungerte helt fint. Men kommer man utenbys fra, skal det litt tilvenning til for å ignorere den tydelige svovellukten i området.
Hveragerði har mer enn varme kilder. Et tidligere turistmål, restaurant og drivhus, Eden, brant ned i 2011. Nå er veggene dekket med flott graffiti.
Hveragerði.
Hveragerði.
Hveragerði. De er stolte over den geotermiske parken som ligger midt i byen, men etter et jordskjelv på 6,3 (Richter skala) i 2008 sank grunnvannet, og kildene er nå blitt mer pøler og rykende groper.
Hveragerði. Hele området er preget av de rykende kildene. Et lite varsel om hva som befinner seg i grunnen under.
Hveragerði. Byen ble delvis bygget rundt de varme kildene, og det er flere drivhus i området. Dette har nok sett sine beste dager, men tanken er vel kanskje å benytte det naturlige vanningssystemet fra oven i tillegg til det varme vannet fra undergrunnen.
Hveragerði. Dette er ikke et begynnende vulkanutbrudd, selv om det kanskje ser litt voldsomt ut med all dampen. Det er rett og slett fra et kraftanlegg på baksiden av fjellryggen som slipper ut litt overskuddsvarme.
Vei 1 nær Reykjavík. Vanlig ærfugl i vannkanten med sine kyllinger.
Nær Reykjavík, på vei 1. Polarrev (Vulpes lagopus) foreviget rett utenfor Reykjavík.
Polarrev og havørn er de største rovdyrene på Island. Polarreven utgjør sjeldent noen trussel for andre enn smågnagere, egg og småfugler. Derfor sleppes sauene fritt ut på beite, og har ikke andre å passe seg for enn bilene.
Nær Reykjavík, på vei 1. Man kan ikke være på Island uten å møte islandshesten.
Hesterasen er avlet frem på Island, og er derfor helt unik. Opprinnelig var det norsk hesterase, brakt fra Norge under vikingtiden. I dag gjør man alt for å beskytte islandshesten. Det er derfor ikke tillatt å importere hester til Island, heller ikke islandshester som har blitt eksportert til andre land, kan vende tilbake. Det er om lag 80 000 islandshester på Island i dag, men man regner med at det fins over 100 000 utenfor Island, noe som gir et inntrykk av hvor populær hesterasen har blitt. Det er en liten (regnes ikke som ponni) men svært hardfør hesterase. Hestene står ute hele året, og klarer seg godt i snø og vind tross de tøffe forholdene. Her har jeg møtt en flokk som holder på å bli flyttet til nytt beiteområde.
Nær Reykjavík, på vei 1. Islandshesten kommer i alle farger. Spesielt likte jeg at manen på hesten kan være så forskjellig, svart foran og hvit bak, eller omvendt.
Reykjavík. Gågaten er fysisk sperret med en bom som ser ut som en sykkel. Veien heter Laugavegur som betyr «vaskeveien». Opprinnelig førte veien til de varme kildene i Laugardalur, hvor man vasket klærne.
Reykjavík. Et av de mest spesielle byggene i Reykjavík er Harpa, konsert- og operahuset. Her holder Island Symfoniorkester og den islandske operaen til. Den spesielle fasaden er i stål og glass.
Reykjavík. Det er det danske arkitektkontoret Henning Larsen Architects, i samarbeid med kunstneren Olafur Eliasson som har tegnet bygget. Kan nesten mistenke dem for å ha fått inspirasjon fra basaltsøylene, som man finner over alt på Island.
Reykjavík. Harpa. Her prøver jeg å fange den spesielle arkitekturen og fargespillet mellom de gule feltene i vinduene og de gule sitteputene.
Reykjavík. Harpa. Slik ble bildet mitt. Alle linjene i bygget danner en rar symmetri. Bygget ble åpent i 2011, og har overlevd både finanskrise og regjeringskrise. Et flott monument over den kulturelle identiteten islendingene har.
Reykjavík. Inspirert over linjene i Harpa gikk jeg ut i byen og så etter flere symmetrier. Her en vanlig vindeltrapp på utsiden av et moderne bygg.
Reykjavík. Skulpturen Horfur (prospekt eller utsikt) av Steinunn Þórarinsdóttir. Statuen står i Vesturgötu 1.
Reykjavík. En liten og trang gate med småhusbebyggelse i sentrum.
Reykjavík. Tjörnin (Tjernet) er et lite vann sentralt i byen. Her ligger rådhuset (Ráðhús Reykjavíkur) og Universitetet på Island samt noen museum. Frikirken i Reykjavík kan sees omtrent midt på bildet.
Reykjavík. Hallgrímskirkja (Hallgrims kirke) er med sitt spesielle tårn på 74,5 m den største kirken på Island. Kirken ligger på et høydedrag rett sørøst for sentrum av Reykjavik.
Reykjavík. Hallgrímskirkja. Man startet å tegne kirken i 1937, byggingen ble påbegynt i 1948, og ble ferdig først i 1986, etter 38 års byggetid.
Reykjavík. Hallgrímskirkja. Statuen av Leiv Eiriksson står foran kirken. Det var en gave fra USA i 1930 for å feire Alltingets 1000-årsjubileum.
Reykjavík. Hallgrímskirkja. Her står jeg i kirketårnet og tørker litt skeptisk av regndråper på kameraet etter at det kom en kraftig byge mens jeg tok noen bilder av Reykjavík gjennom en av gluggene. Heldigvis tåler Canon-kameraene litt fuktighet.
Reykjavík. Hallgrímskirkja. Regnbygene kom og gikk, men jeg fikk mine bilder av Reykjavík fra kirketårnet.
Reykjavík. Hallgrímskirkja. Slik så gluggene ut i tårnet. De er uten glass, så her kan det både blåse og regne inn.
Reykjavík. Det er mye graffiti i bybildet. De er både fargerike og fine.
Reykjavík. Nok et graffitihus, eller kanskje dette begynner å nærme seg tagging? Ikke like fint, men fargerikt, det var det.
Reykjavík. Sæbraut. Sun Voyager eller Solreise. Dette ser ut som et vikingskip, og de fleste tenker nok det når de ser skulpturen, men det er tenkt noe mer filosofisk, en drømmebåt eller ode til solen. Bor man på Island kan man forstå at man er opptatt av solen, eller retter sagt mangel på sol. Skulptøren, Jón Gunnar Árnason, døde selv ett år før den ble endelig satt på plass. I overført betydning kan derfor skulpturen også sees på som et fartøy som bringer sjeler over til dødsriket.
Reykjavík. Sæbraut. Materialet i skulturen består av rustfritt stål, og reflekterer lyset forskjellig fra hvor man står og hvilket belysning man har. Du får derfor forskjellige bilder i det skiftende islandske lyset, simpelthen bare ved å vente noen minutter mellom hvert bilde.
Reykjavík. Dette syntes jeg bare var så søtt. Om det er gjenglemte hansker eller votter, eller om det er satt opp med intensjon vet jeg ikke, men det var en morsom dekorasjon på gjerdet.
Reykjavík. Hallgrímskirkja rundt midnatt.
Reykjavík. Hallgrímskirkja rundt midnatt.
Reykjavík. Nesten midtnattsol i Reykjavík.
Reykjavík. Hotellet vi lå på i Reykjavík het Welcome Apartments, og er et selvbetjente leilighetshotell. Siden det er selvbetjent, og vi kom sent på en lørdagskveld, kom vi faktisk ikke inn på hotellet da vi ankom. Vi fikk aldri e-posten fra selskapet med kode til inngangsdør og leiligheten, og ble derfor stående utenfor i nærmere to timer før vi fikk tak i en person på vakttelefonen for hotellet. Da var tålmodighet satt på en alvorlig prøve, men når vi først kom inn, var leiligheten perfekt, stor og luksuriøs.
Reykjavík. Welcome Apartments. Vi hadde hjørneleilighet i andre etasje i dette bygget, med de fire vinduene som er nærmest. Leiligheten ligger perfekt til i Reykjavík, med gåavstand til alle severdigheter, gågate og handlegate.
Skal du på egen tur? Her er noen nyttige lenker:
Published by
