Engler i sneen

Barndomsminner vekkes fort når man ser spor i sneen etter barns lek. Man tenker tilbake på alle de fine aktivitetene som man gjorde i sneen.

Modell: Michelle Bærum

Snøhuler var tunge å grave, men som regel var det morsomt når det var flere barn som hjalp til. På kveldene kunne det bli satt inn levende lys, som skapte en hyggelig stemning. Kan minnes en gang jeg fikk servert kveldsmat inne i en snøhule…det var stas.

Jeg kommer fra ei bygd i trøndelag, der det til tider var nokså kaldt på vintrene. Som barn var vi ute og lekte dagen lang uansett vær. Ved store snøfall husker jeg det var gøy å  tråkke labyrinter (skomaker-ring som vi kalte det), der ble det mye løping for å fange hverandre. Slik holdt vi oss varme i vinterleken. Andre aktiviteter som var morsomme  var å hoppe ned i den dype snøen fra verandaer, trær og hyttetak.

Noen ganger ønsket vi kram snø for å kunne lage snømenn og snølykter. Jeg husker godt de flotte lyktene som brant utover kveldene.

Du husker kanskje da du lå på den snødekkede bakken og fikk avtrykk av de minste bevegelse du gjorde? Lage engler? Den roen og stillheten du følte da du lå der og tittet opp mot himmelen? Enkelte ganger var det bitende kaldt, og du så de glitrende frostrosene som beveget seg over hode ditt, mens andre ganger lavet flotte snøkrystaller ned. Det å legge hodet helt inntil snøen fikk deg til å lytte til stillheten. Det hendte disse fine englene våre ble omkranset av snølykter. I kveldsmørket sto vi i vinduet for å se på våre verk som fikk et anderledes uttrykk med det dunkle lyset fra stearinlysene.

Her om dagen bøyde jeg meg ned til bakken for å titte på et spor i sneen. Vingeslag! En liten «engel» tenkte jeg, da de tydelige fjæravtrykkene hadde satt sine spor.

Ser du engler i sneen i dag, kan du minnes den svunne tid. Da kan du kjenne roen senke seg mens du minnes din barndomsjul.